Jeg går mot lysere tider, men var så sliten at jeg måtte skulke idag...

Helgen har forsåvidt vært fantastisk. Fikk besøkt min kjære moffa og gjort det som skulle gjøres. Herlig! Beste blir bare bedre og bedre så skuldrene min kan senkes noen hakk. Nå håper jeg bare alt kan falle på plass sånn som det var før. Eneste som jeg savner er den lykken jeg hadde fra før der alt jeg ville ble som det ble uten at jeg måtte slite og ber om det. Håper den vender tilbake engang... Nå mangler det bare noen fridager fra skolen slik at jeg kan hoppe på et fly og stikker bort i noen dager med min reisevenn...